KårstøKårstø-anlegget iRogaland er den største i Europa av sitt slag. Anlegget er en viktignøkkelrolle i både transport av gass samt behandling av gass ogkondensat/lys olje fra samtlige viktige områder på norsk sokkel.Det errundt 800 ansatte på Kårstø og de har yrker som Prosessoperatør, Laboratorietfaget, elektriker, Transport og Logistikk og rørlegger.
Kårstøhar blitt en viktig kilde for Tysvær og Haugalandet. Det er mange som tenker påKårstø når de tenker på Tysvær eller Rogaland. Rundt 30felt er koblet til Kårstø via rørledninger og millioner med kubikkmeter gass ogkondensat/lys strømme inn i anlegget hver dag.
Der blir tyngre komponenter deltut, mens resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, transporteresvidere til kontinentet. Den første gassennådde Kårstø på 25 juli 1985, og første gassen blesendt ut fra Kårstø til en plass i Tyskland kalt Emden den 15oktober i samme år. Siden 1993 har anlegget også vært i standtil å motta og stabilisere kondensat fra Sleipner-feltet. I 2000 var anleggetklar til å motta gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennomrørledningen Åsgard Transport. Siden 2014 har anlegget også vært i stand til åmotta og stabilisere kondensat/lett olje fra Gudrun-feltet.Den sisteutviklingen på Kårstø har brakt en stor økning i sin evne til å motta ogprosessere gass. Rundt 90 millioner standard kubikkmeter gass kan strømmegjennom anlegget hver dag.
Våt gassGjennomprosessanlegget blir våt gass (NGL) skilt fra rikgassen og blir deretterskilt til propan, normal butan, isobutan, Nafta og etan.Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med ensamlet kapasitet på hele 90.000 tonn, mens butan, isobutan, Nafta ogetan blir lagret i tanker. Produksjon av LPG, etan og stabilisert kondensat/lettolje resulterer i rundt 700 skipsanløp i året, noe som betyr at Kårstø-anleggetrangerer som verdens tredje største produsent av LPG. Tørr Gass Tørrgassen eksporteres fra Kårstø,gjennom rørledningen Europipe II tilDornum i Nord-Tyskland og gjennom rørledningene Statpipeog Norpipe til Emden.ProduksjonRørledningenefrakter rikgass og ustabilisert kondensat inn til Kårstø-anlegget. Oppgaven tilprosessanlegget er å omgjøre disse råstoffene til tørrgass (også kaltsalgsgass) og seks ulike væskeprodukter. Både rikgass og tørrgass bestårhovedsakelig av metan, som er lettere enn luft.
Tørrgass blir sendt videre irørledning til kontinentet, mens brann av væske – produktene lagres nedkjølt ogskipes ut over kaien. Dette er etan, propan, isobutan og normalbutan. I tilleggskipes det også ut nafta og kondensat i væskeform. For å kunne prosessere ogeksportere gassen som ankommer Kårstø i rørledningssystemene, trengs det enrekke hjelpesystemer.
De viktigste av disse systemene er dampkjeler sombenytter vann fra Storavatn til dampproduksjon, sjøkjølevann og kompressorerfor å kunne transportere gassen til mottaksanleggene på kontinentet. I tillegger det et renseanlegg for oljeforurenset vann. Anlegget har omfattendesikkerhetssystemer som skal hindre gasslekkasjer og gassen antennes vedeventuelle lekkasjer. Kårstø prosessanlegg har tre kaier for varig avprodukter. Der anløper det skip på mellom 160 og 275 meter. I tillegg er det enmodul-kai som er beregnet til mottak av moduler og konteinere.
Det erutarbeidet egne havneforskrifter for alt båttrafikk til og fra Kårstø som skalsørge for på skipstrafikken foregår på en sikker måte. Taubåtene som anleggethar hatt, ble skiftet ut våren 2014 med nye og større båter. Propan-fyllestasjonenfor transport i tankbiler er et supplement til propanlasting over kai. Statoiler operatør av propanfyllestasjonen, mens Statoil Kårstø står for drift,vedlikehold og beredskap på tankanleggetHelse, miljø og sikkerhetHMS 24 ogHMS 24 m/behandlingstid leveres til prosessanlegget på en kostnadseffektiv måteå sikre at alle ansatte fungerer på anlegget og at de har en felles forståelseav sin risikoprofil og kan samarbeide om å forebygge og behandle en rekkehendelser som kan oppstå. Altså å ha fokus på hms 24 timer i døgnet. Kurset tar1 dagHMS påKårstø er veldig strengt.
Man får ikke ta noe som har batteri i seg inn påområdet. Det er fordi de kan forårsake ulykker. Det er en del brannfarligegasser på Kårstø. To av dem er rikgass og tørrgass. De er ekstremt brannfarligegasser. Visst gassen blir blandet med luft så vil det dannes eksplosjoner. RektifikasjonstårnRektifikasjonenskjer ved seperasjonen av væskeblandingen ved stoffutveksling mellom enstrømmende blandingsdamp og en kokende væskeblanding som er i motstrøm.
Rektifikasjonen skjer i et seperasjonstårn. Den består hovedsakelig av etrørformet seperasjonstårn og en fordamper som også blir kalt koker eller enslump, og med en kondensator i den øvre enden. I tårnet er det bygd innelementer som forårsaker en intensiv kontakt mellom damp og væske.
På bunn er det en fordamper (koker), hvor detkommer tilførsel av utgangsblanding, videre opp kommer dampen, på topp er detkondensat og helt på toppen er det toppdamp som går ut og videre til enkondensator. Konklusjon fra besøketAlt i alt synes jeg at turen til Kårstø varlærerikt og kjekt. Det er en plass jeg har hatt lyst til å besøke så jeg erglad for at jeg fikk mulighet til det. Det er en plass jeg godt kunne ha jobbetpå i fremtiden.
